Fra 1.1 skal miljø vektes 30 % i offentlige innkjøp. Hva betyr det?

Og må klimasmart nødvendigvis koste mer?

Det heter ikke lenger KAN. Fra 1. januar 2024 SKAL offentlige anskaffelser ha som mål å redusere innkjøpets samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.

Klima- og miljøhensyn SKAL vektes minimum 30 %. 

Men hvordan avgjøre hva som faktisk ER mest miljøvennlig?

DFØ har laget en veileder som forklarer reglene, men som også inneholder konkrete veiledere, for eksempel en kriterieveiviser for anlegg, som kan være nyttig for både innkjøper og budgiver.

Likevel er det ingen som påstår at dette kommer til å bli enkelt.

Et godt råd er markedsdialog, både når innkjøpet planlegges, for å finne ut hva markedet faktisk kan levere. Og underveis, for å avklare at tilbyder har forstått oppgaven.

For en mest mulig bærekraftig massehåndtering vil undersøkelser i forkant være avgjørende. Jo mindre masser som må flyttes på, jo bedre. Det man betaler ekstra for bedre undersøkelser og rådgivning i forkant, kan både gi økonomiske besparelser og vil definitivt være bra for miljøet.

Når masser må flyttes på, er det viktig at jord med fremmede arter og forurensede masser blir sendt til forsvarlig behandling hos et anlegg der mest mulig av massene kan gjenbrukes som ren jord, sand, grus og stein. Så lenge det er mulig å gjenvinne i stedet for å sende på deponi, vil det være det trygge og åpenbare valget. Tilsvarende, når prosjektet har behov for nye masser er det avgjørende å bruke gjenvunne masser dersom det er mulig å få tak i.

I Envir tror vi bærekraftig massehåndtering er fremtiden, altså behandling og gjenbruk fremfor deponi og jomfruelige masser fra knuseverk. En ting er at overordnet regelverk, som innkjøpsreglene, taksonomi og fremtidig karbontoll vil tvinger dette frem. Men, i det fleste tilfeller vil bærekraftig massehåndtering være ganske rimelig. Med bærekraftig massehåndtering i bunn, blir det mer til overs for miljøløsningene som gjerne koster litt mer enn 30 % ekstra.